Forskrift og forordning om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler regulerer hva du som produsent av næringsmidler, inkludert kosttilskudd, har lov å si om produktene. Hensikten er å stoppe villedende markedsføring og å sikre forbrukerne korrekt informasjon og like konkurransevilkår for næringsmiddelindustrien. Reglene omfatter alle påstander og symboler på emballasje eller i reklame, og gjelder påstander om både ernæring og helse.

En ernæringspåstand sier noe om egenskapene til en matvare, for eksempel at den inneholder lite fett eller sukker, eller at den er en kilde til et vitamin eller mineral. Eksempel: sukkerfri, fiberrik, redusert fettinnhold.

 

En helsepåstand sier noe om hvilken effekt en matvare har på kroppen, for eksempel at den reduserer kolesterol, slanker eller gir sterkere skjelett. Eksempel: kalsium har betydning for utvikling og vedlikehold av skjelettet.

 

Kun ernæringspåstander oppført i vedlegget til påstandsforordningen, og helsepåstander som er godkjent av EU-Kommisjonen kan brukes. Bruken av slike påstander er frivillig, men når de brukes skal alle krav i regelverket være oppfylt. Medisinske påstander er ikke tillatt å bruke på næringsmidler. EU-Kommisjonens register gir oversikt over hvilke ernæringspåstander som er tillatte, og hvilke helsepåstander som er godkjente eller avslåtte i EU. Regelverksendringer som medfører oppdateringer i dette registeret, vil som hovedregel bli tatt inn i norsk regelverk.

 

Bestemmelsene i ernærings- og helsepåstandsforordningen supplerer de generelle merkebestemmelsene og skal sikre at påstander som brukes er vitenskapelig dokumentert og at de ikke villeder forbrukeren. Det er gitt generelle bestemmelser som gjelder både ernærings- og helsepåstander, og mer spesielle bestemmelser for henholdsvis ernæringspåstander og helsepåstander.

 

Ved bruk av ernærings- og helsepåstander på matvarer utløses krav om næringsdeklarasjon på produktet i henhold til reglene om næringsdeklarasjon. Ved bruk av helsepåstander stilles det alltid krav om bruk av den lange næringsdeklarasjonen. Du kan lese mer om krav til næringsdeklarasjon og bestemmelsene for dette i ernærings- og helsepåstandsforordningens artikkel 1 pkt 2 og artikkel 7 og i næringsdeklarasjonsforskriften. Se lenker nederst på denne siden.

 

Regelverket om ernærings- og helsepåstander gjelder alle næringsmidler, både ferdigpakkede og ikke-ferdigpakkede. Alle angivelser, logoer, bilder, symboler osv. som indikerer en ernæringsmessig eller helsemessig egenskap er omfattet av reglene. Dette gjelder også varemerker og handelsbetegnelser.

 

Forordningen gir også bestemmelser om godkjenningsprosedyrer knyttet til de ulike typene helsepåstander og bestemmelser om overgangsordninger. Les mer om dette nedenfor og på www.mattilsynet.no.

 

Spesielt om ernæringspåstander
Kun de ernæringspåstandene som er oppført i påstandsforordningens vedlegg, og andre påstander som kan antas å ha samme betydning for forbrukeren, er tillatt. Produktet må også oppfylle de kriteriene som er satt for innhold av det stoffet den spesifikke påstanden omhandler. Hvis man for eksempel bruker påstanden lavt fettinnhold, eller uttrykker det samme med en annen formulering som antas å ha samme betydning for forbrukeren (for eksempel fettfattig), kan produktet ikke inneholde mer enn 3 g fett per 100 g for næringsmidler i fast form, eller 1,5 g fett per 100 ml for næringsmidler i flytende form.

 

Det er satt spesifikke betingelser for bruk av sammenlignende påstander, blant annet til hvor stor reduksjonen/økningen skal være i forhold til sammenlignbare produkter, og at reduksjonens/økningens størrelse skal angis. Det er også spesifikke krav til hvilke næringsmidler som kan sammenlignes med hverandre.

 

I EU ble listen over tillatte ernæringspåstander våren 2010 utvidet med 5 påstander knyttet til innhold av omega-3 fettsyrer, umettet fett, enumettet fett og flerumettet fett. Dette framkommer av EU-Kommisjonens register over tillatte ernæringspåstander. Forskrift som implementerer disse påstandene i norsk regelverk var til høring høsten 2010.

 

Spesielt om helsepåstander
Helsepåstander er forbudt med mindre de er godkjent. Det vitenskapelige grunnlaget for alle helsepåstander vurderes av EFSA, mens beslutning om godkjenning eller ikke tas av Kommisjonen i samråd med medlemslandene. Oversikt over godkjente og avslåtte helsepåstander finnes i EU-Kommisjonens register over godkjente og avslåtte helsepåstander. Bare påstander som er tilstrekkelig vitenskapelig dokumentert vil bli godkjente. Oppdateringer i dette registeret vil som hovedregel bli tatt inn i norsk regelverk.

 

For å bruke godkjente helsepåstander må forordningens øvrig generelle og spesielle bestemmelser om helsepåstander også være overholdt.

 

Les mer om definisjonen av ulike helsepåstander og de generelle og spesielle kravene for bruk av helsepåstander på www.mattilsynet.no.

 

Søknad om godkjenning av nye helsepåstander
Forordningen skiller mellom helsepåstander som omtaler redusert risiko for sykdom og påstander om barns utvikling og helse (artikkel 14) på den ene side, og øvrige helsepåstander (artikkel 13) på den annen side. Enkeltsøknader om bruk av alle typer helsepåstander skal godkjennes av EU-Kommisjonen etter at de er vurdert sak for sak av EUs vitenskapskomité (EFSA).

 

I tillegg til dette kunne påstander etter artikkel 13 meldes inn før januar 2008. EFSA vurderer også disse innmeldte påstandene og endelig godkjenning skal gis av EU-Kommisjonen i form av en positivliste over tillatte påstander. Dato for publisering av denne listen er ennå ikke fastsatt.

 

Det er fortsatt forbudt å anvende medisinske påstander i merking, reklame osv (se merkeforskriften § 5). En medisinsk påstand er enhver påstand som angir, antyder eller på annen måte gir inntrykk av at et næringsmiddel, eller en av dets bestanddeler, forebygger, leger eller lindrer sykdom, sykdomssymptomer eller smerter.

 

Helsepåstander om reduksjon av sykdomsrisiko og barns utvikling og helse faller inn under artikkel 14 og må søkes om etter denne bestemmelsen.

 

Artikkel 13 påstander som ikke ble innmeldt i henhold til innmeldingsprosedyre beskrevet over, må søkes om etter bestemmelsene i artikkel 13 (5).

 

Mattilsynet, felles postmottak, tar i mot søknader om bruk av helsepåstander etter art 13(5) og 14.

 

Søknadsprosessen skal skje i samsvar med forordning (EF) nr 353/2008 og forordning (EF) nr 1169/2009. Reglene skal sikre at søknadene settes sammen på en slik måte, og inneholder tilstrekkelige vitenskapelige data, til at EFSA kan vurdere søknadene på en effektiv og enhetlig måte. EFSA har utarbeidet en veileder - Scientific and technical guidance for the preparation and presentation of the application for authorisation of a health claim, 6. juli 2007 - til dette formål. Den utdyper de formelle kravene som stilles til slike søknader, og har til formål å assistere søkeren til å utforme søknaden på korrekt måte. Det er viktig at påstandene det søkes om framsettes i det format og med de opplysninger veilederen påkrever. Det er virksomhetens eget ansvar at søknader om godkjennelse i henhold til artikkel 13 (5) og artikkel 14 i forordningen er korrekte og utført i tråd med EFSAs retningslinjer. 

 

Les mer om godkjenningsprosedyre og etablering positivliste for artikkel 13-påstander på www.mattilsynet.no/mat/merking/ernærings- og helsepåstander.

 

Godkjente og avslåtte helsepåstander
De første helsepåstandene som har vært oppe til individuell vurdering (artikkel 13 (5) og artikkel 14) er nå godkjente. Tillatte og avviste helsepåstander som viser til redusert risiko for sykdom og til barns utvikling og helse (artikkel 14) samt funksjonspåstander (artikkel 13) som har vært vurdert individuelt av EFSA (og utenom den felles innmeldingen i 2008 - jf avsnittet spesielt om helsepåstander) fremgår av Kommisjonsforordninger som publiseres fortløpende, og av EU-Kommisjonens register over godkjente og avslåtte helsepåstander.

 

Les mer om disse prosessene på Mattilsynet/regelverksutvikling/forbrukerhensyn/merking.

 

Etablering av ernæringsprofiler
Senest den 19. januar 2009 skulle EU-Kommisjonen ha etablert ernæringsprofiler (jf forordningens artikkel 4 pkt 1). EU-Kommisjonen er imidlertid forsinket i arbeidet og ernæringsprofilene er foreløpig ikke etablert.

 

Overgangsordninger
Overgangsordninger relatert til bruken av påstander er regulert i påstandsforordningen artikkel 28 og gjelder på samme måte i Norge som i EU-landene. Disse bestemmelsene er omfattende og vil påvirke forvaltningen av regelverket i tiden fram til de enkelte overgangsordningene utløper.

 

Det er spesielle overgangsordninger knyttet til ernæringsprofilene (når disse kommer), bruken av varemerker og helsepåstander. Når det gjelder helsepåstander, er det forskjellige overgangsregler for de ulike typene helsepåstander.

 

Les mer om overgangsordninger for bruk av ulike påstander på www.mattilsynet.no/mat/merking/ernærings- og helsepåstander.

 

EU-Kommisjonens egen veileder om påstandsforordningen (av 14. desember 2007).
Kommisjonen har offentliggjort en egen veileder (Guidance on the implementation of regulation no 1924/2006 on nutrition and health claims made on foods) til noen av bestemmelsene i forordningen. Dette gjelder spesielt de bestemmelsene som knytter opp mot annet relevant regelverk, sammenlignende ernæringspåstander og klassifisering av ulike påstander. 

 

Tilsynsmyndighet
Mattilsynet